Category Archives: Sjave

Arroganse eller nysgjerrighet? belgsleng

Belgsleng

Advertisements

Til Ragnhild: Clown Wars

Jeg liker lette sabler. Jeg liker de så godt at når noen jeg kjenner medelte at han hadde skaffa seg en Force FX kopi av Darth Vaders røde fare var det ingen kjære mor, jeg måtte av gårde for å se på den. Og for en kopi! Den lagde lyd når man tente den(den kunne tennes!) den lagde lyd når den slukktes, den lagde lyd når den ble svingt, den lagde lyd når den treff saker og ting. Kort sagt den var det jeg hadde ventet på siden jeg første gang på barneskolen så de gode gamle filmene om Luke og hans farskaps problemer.

Klimakset kom da jeg en stund senere kom over min kamerat og ei annen som begge hadde tatt med seg sablene sine til et sosialt evenemang. Dette resulterte selvfølgelig i litt duelering noe som sparket den lille laiv-spilleren i meg opp i orgasmiske utbrudd. Lys som flimrer i øynene lyder av lette sabler som slås mot hverandre, kort sagt det var en opplevelse av de skjeldne.

Hvis du har lest så langt antar jeg at du har trukket følgende konklusjon:
Sjave liker star wars, men kanskje spesielt lette sabler.

Vel det stemmer nok, og jeg er faktisk en av de som syns de nye star wars filmene ikke er så ille, ja selvfølgelig er de ingenting mot de gamle gode, men de har underholdningsverdi og fantastiske dueller.
Dette innebærer at jeg sluker (nesten)alt som har jedier i seg. Noe som betyr at jeg liker clone wars serien de sendte på cartoonnetwork for en tid tilbake og syns det er festlig med star wars bøker om da Luke er blitt far og gifta seg med Mara Jade. Jeg er altså (nesten)altetende når det gjelder star wars.

Derfor tenkte jeg meg på kino for å se den nye clown wars filmen. Den animerte vet du den som har med seg en ganske kul dark jedi ved navn Ventress. Denne filmen hadde potensialet man ikke nødvendigvis har i ekte film, spektakulære kraftkrefter(forcepowers), vanvittige lyssabeldueller og liknende.

Så jeg spaserte med en lett optimistisk gynge inn i kinosalen og satte meg ned. Jeg hadde selvfølgelig sørget for at det var den engelske versjonen som skulle til å sprute ut på lerretet.

Og filmen er i gang.

Ca. Etter 10 min:

–Alle filmer er jo litt treige i starten.(veldig spent)

Ca. Etter 20 min:

–Like før det braker løs nå.(veldig spent(med kanskje en liten anelse tvil langt der inne et sted(ganske langt inne)))

Ca. Etter 40 min:

–Ahh, kom igjen! Gi meg litt lettsabelkamp i alle fall! (begynner å innse at det kan være anmelderne hadde rett)

Ca. Etter 1t:

–Zzzzz, huh? ah, ikke no gøy nå heller nei, zzzzzZZ

resten av filmen:

–Zzzz, huh? Ah, urk, hvorfor er jeg her, jeg kunne jo ha vasket kjøkkenet mitt i stedet.

I noe tilfeller går filmen glatt forbi dårlig, men morsom og falt ned i den dype og mørke dal av filmer som er dårlig dårlige, jfr. Gladiator Cop.

Jeg veit hva du kommer til å si, men tror du ikke jeg har det ille nok, uten at du kommer her med ditt: hva var det jeg sa, Ragnhild?  Hva kan jeg si? Du hadde rett, jeg lover å ikke høre på deg neste gang og.

Jeg er en Sjave i solnedgang, ha en lyssabelrik dag.

Prøv den nye Belg Pluss, den er enda bedre!

belg om tid

belg om hvisking

belg om vanskelige ord

Til Torstein: Vanskelige ord med sukker på

Belg

Vanskelige ord er noe som jeg er ganske vant med. Som universitetstudent er det merkelig hvor mange fremmedord man får inn i språket sitt. Det fosser inn, divergens, postulater og bærekraftig utvikling. Er dette et problem?

Man vil jo gjerne at folk forstår hva en snakker om, men man vil jo også kunne uttrykke seg presist. Det er jo faktisk en reell(faktisk(ekte))) forskjell mellom tilfeldig og arbitrært, men er den så stor at det er noe vits i å skille?
Hvis en politiker snakker om at vi må ta stilling til konsumfordelen ved å ta beslutninger i veidirektoratets umiddelbare omgangskrets, er det i det hele tatt noen som virkelig forstår hva vedkommende babbler om? Og enda viktigere, hvis ikke, bør de kunne det? altså bør de kunne forstå hva det snakkes om?

Er det slik at det å kunne lingoen(språk spesisifik til en bransje eller miljø) er en test på om vi er verdige til å delta på i feltet vi prøver å delta i? (alla, hemmelige selskaper med hemmelige språk, der i hvis man forstår hva som står, er man automatisk verdig til å lese det)

Vel, vi kan vel si at hvis man skal drive med matematikk, eller sosiologi og man ikke vet hva determinant, eller [icert sociology-phrase here] er så er det jo litt stusselig, men trenger folk som studerer sosiologi å vite hva en determinant er og omvendt? Jeg sier selvfølgelig ja fordi det er kult å kunne masse spesifikke ord for ting, men jeg er ikke så sikker på om det er fordelaktig(en fordel) for en bryggesjauer å bruke masse tankekraft på å kunne forskjellen på integrasjon og derivasjon når man antagelig ikke har kunnet derivere noe i sitt liv.

Det er vel ganske innlysende at man ikke trenger å kunne navnet på obskure(sære) informatiske eller psykologiske tilstander i dagliglivet, men er det slik at man bør ha studert statsvitenskap, miljø- og biovitenskap, økonomi, biologi, fysikk, sosiologi, diplomati osv. For å kunne, la oss si, stemme?

Det er jo ganske åpenbart at de folka som står på talerstolen på stortinget og heller retorikk ned i ørene på tilhørerne, regner med at folk forstår dem, selv om de bruker ord som bare de som har studert denne spesielle grenen av økonomi har forutsetninger for å forstå.

Vil vi ha folk som snakker lavt(på vårt nivå) til oss slik at vi kan forstå dem, eller er det en meritt(ideal(mål)) for politikere at de snakker om ting vi ikke forstår?

Jeg kan forstå at folk som bruker ord som jeg ikke vet hva betyr kan virke som at de har peiling, men jeg har støtt på massevis av folk som bruker fremmedord i bøtter og spann uten at de veit hva det de sier betyr.
I en diskusjon blant fagfolk er det greit å kunne utveksle fremmedord, grunnen til det er jo gjerne at man vil spare tid. Hvis jeg skulle ha snakka om elektromagnetisme med en annen som har peiling på den slags, vil jeg jo gjerne bruke ord som punktladning og feltlinjer i stedet for å si en ladning som er like stor som en ball av denne størrelsen, men som ikke har en reel utstrekning, eller de linjene som man kan studere når man betrakter et elektrisk felt.

De er jo ganske lange og tørre forklaringer som man kort kan oppsummere ved å bruke et kort og greit fremmedord. Skal jeg derimot snakke til noen som ikke kan elektromagnetisme så vil jeg jo prøve å gjøre konseptet forståelig uten å bruke ord som er fag spesifikke.

Jeg mener jo selvfølgelig at verden ville blitt et bedre sted dersom folk hadde studert litt mer vitenskap og filosofi og at man bør ha lest litt biologi, fysikk og Hume for å kunne stemme, og kanskje litt økonomi og jus i tillegg for å være på den sikre siden.

På den andre siden er det jo blitt sagt at hvis valgdeltagelsen er 100% vil landet gå til helvete, så jeg veit ikke helt jeg.

Jeg er en Sjave i solnedgang, ha en pitoresk og divergensfri dag.

Til Veslemøy: Hvisking

Belgsleng

Hvisking er en interessant greie. Man må fra tid til annen snakke stille et sted hvor man ikke vil eller bør forstyrre noen. Man bringer fram hvisketøyet sitt og setter i gang med å formidle det man ville få sagt. Men det har seg jo sånn at når man hvisker så prøver man jo å snakke stille. Det er da problemene oppstår.

Man prøver å formiddle, for eksempel, at man ønsker ett ark til eller: At man ønsker å gå på do eller: At man ønsker å få vite hva et linjeintegral er. Problemet er at vedkommende du snakker til/med hører ingenting, enten fordi du snakker fantastisk stille, eller fordi vedkommende er en dævhørt gammal dame! Begge tilfeller enkeltvis eller begge to samtidig har en tendens til å få sammtalen til å høres slik ut:

1. kan jeg gå på do? (hviskende)

2. hva? (også hviskende)

1. kan jeg gå på do? (litt høyere, men fortsatt hviskende).

2. hva sier du? (også litt høyere, men fortsatt hviskende)

1. kan jeg gå på do? (enda litt høyere)

2. kan du hva? (også enda litt høyere)

1. jeg må på do, kan jeg gå? (vanlig stemme)

2. ah, ja selvfølgelig (også vanlig stemme)

Man har da sørget for å forstyrre forsammligen i så stor grad som mulig før man fikk budskapet sitt gjennom. Wopdidu! komunikasjon er en god ting!

Jeg er glad det er lenge til eksamen.

Jeg er en Sjølve i solnedgang! Ha en hviskfri dag.

Ting og tang, spesielt tang, nei vent…ting, definitivt, ting altså

Det kommer en tid i en hver manns liv når han må kapitulere å innse hvem han er. Det er rett og slett ikke å komme unna. Jeg har som sagt brukt sommeren min på å reise rundt i Europa, og har på mine reiser funnet mange ting som kanskje er barnslige å snakke om men som likevel kan være festlig for likesinnede. Blant annet kom jeg over en bli. Biler er jo ikke spesielt festlige sier du sikkert, men vent litt, det er nemlig noe ved denne bilen, den har en spesiell egenskap som kanskje ikke øyeblikkelig er rasende lattervekkende, men som etter en ekstra kikk kanskje får deg til å trekke på smilebåndet.

Vi vet jo alle hva som kjennetegner en bil, den er lagd av metall og plast, den har lys, registereringsskilt, dører og liknende. Bilen jeg snakker om befant seg utenfor hostellet mitt en morgen. Jeg gikk ut av hostellet og ante fred og ingen fare. Jeg legger øyne på bilen, den kikker ikke på meg fordi det er en bil, jeg kikker videre – men vent litt, hva var det?, tilbake fyker øynene mine, tihi.

jeg vet det er litt barnslig, men hvem liker ikke litt prompehumor på en god dag?

jeg vet det er litt barnslig, men hvem liker ikke litt prompehumor på en god dag?

Kikk litt nærmere.

og en gang til

og en gang til

Å kom igjen da! det er jo ganske gøy. Heia Ungarn.

Somrail

Nå er det sommer og jeg regner med at dere ikke sitter å stirrer med blanke kubiske lyne på flimrende pc-skjermer, så nå tar jeg sommer ferie, eller jeg har tatt sommer ferie, jeg henger for tiden rundt i Europa sammen med fru, og har planer om å drikke øl og se på pene ting. Men mens man venter kan man jo høre på de få belgsendingene jeg har lagt ut til behørelse en gang til.

Snakkast 20 august

Jeg er en Sjave i solnedgang, ha en fin dag.

Bolgbelgsendinger