Category Archives: Torstein

Jeg har en idé om tid belgsleng

Belgsleng om tid

Vekkerjævel belgsleng

Belgsleng

Til Torstein: Vanskelige ord med sukker på

Belg

Vanskelige ord er noe som jeg er ganske vant med. Som universitetstudent er det merkelig hvor mange fremmedord man får inn i språket sitt. Det fosser inn, divergens, postulater og bærekraftig utvikling. Er dette et problem?

Man vil jo gjerne at folk forstår hva en snakker om, men man vil jo også kunne uttrykke seg presist. Det er jo faktisk en reell(faktisk(ekte))) forskjell mellom tilfeldig og arbitrært, men er den så stor at det er noe vits i å skille?
Hvis en politiker snakker om at vi må ta stilling til konsumfordelen ved å ta beslutninger i veidirektoratets umiddelbare omgangskrets, er det i det hele tatt noen som virkelig forstår hva vedkommende babbler om? Og enda viktigere, hvis ikke, bør de kunne det? altså bør de kunne forstå hva det snakkes om?

Er det slik at det å kunne lingoen(språk spesisifik til en bransje eller miljø) er en test på om vi er verdige til å delta på i feltet vi prøver å delta i? (alla, hemmelige selskaper med hemmelige språk, der i hvis man forstår hva som står, er man automatisk verdig til å lese det)

Vel, vi kan vel si at hvis man skal drive med matematikk, eller sosiologi og man ikke vet hva determinant, eller [icert sociology-phrase here] er så er det jo litt stusselig, men trenger folk som studerer sosiologi å vite hva en determinant er og omvendt? Jeg sier selvfølgelig ja fordi det er kult å kunne masse spesifikke ord for ting, men jeg er ikke så sikker på om det er fordelaktig(en fordel) for en bryggesjauer å bruke masse tankekraft på å kunne forskjellen på integrasjon og derivasjon når man antagelig ikke har kunnet derivere noe i sitt liv.

Det er vel ganske innlysende at man ikke trenger å kunne navnet på obskure(sære) informatiske eller psykologiske tilstander i dagliglivet, men er det slik at man bør ha studert statsvitenskap, miljø- og biovitenskap, økonomi, biologi, fysikk, sosiologi, diplomati osv. For å kunne, la oss si, stemme?

Det er jo ganske åpenbart at de folka som står på talerstolen på stortinget og heller retorikk ned i ørene på tilhørerne, regner med at folk forstår dem, selv om de bruker ord som bare de som har studert denne spesielle grenen av økonomi har forutsetninger for å forstå.

Vil vi ha folk som snakker lavt(på vårt nivå) til oss slik at vi kan forstå dem, eller er det en meritt(ideal(mål)) for politikere at de snakker om ting vi ikke forstår?

Jeg kan forstå at folk som bruker ord som jeg ikke vet hva betyr kan virke som at de har peiling, men jeg har støtt på massevis av folk som bruker fremmedord i bøtter og spann uten at de veit hva det de sier betyr.
I en diskusjon blant fagfolk er det greit å kunne utveksle fremmedord, grunnen til det er jo gjerne at man vil spare tid. Hvis jeg skulle ha snakka om elektromagnetisme med en annen som har peiling på den slags, vil jeg jo gjerne bruke ord som punktladning og feltlinjer i stedet for å si en ladning som er like stor som en ball av denne størrelsen, men som ikke har en reel utstrekning, eller de linjene som man kan studere når man betrakter et elektrisk felt.

De er jo ganske lange og tørre forklaringer som man kort kan oppsummere ved å bruke et kort og greit fremmedord. Skal jeg derimot snakke til noen som ikke kan elektromagnetisme så vil jeg jo prøve å gjøre konseptet forståelig uten å bruke ord som er fag spesifikke.

Jeg mener jo selvfølgelig at verden ville blitt et bedre sted dersom folk hadde studert litt mer vitenskap og filosofi og at man bør ha lest litt biologi, fysikk og Hume for å kunne stemme, og kanskje litt økonomi og jus i tillegg for å være på den sikre siden.

På den andre siden er det jo blitt sagt at hvis valgdeltagelsen er 100% vil landet gå til helvete, så jeg veit ikke helt jeg.

Jeg er en Sjave i solnedgang, ha en pitoresk og divergensfri dag.

Til Torstein: Jeg har en idé om tid

Belgsleng

Jeg har en teori om tid. Den er ikke basert på noe vitenskapelig grunnlag overhode, så ikke be meg om å trekke fram uransakelige bevis for mitt syn, nå har jeg Sjølve-får-nye-ideer-hatten på meg.

Har du noen gang sett på klokka når det bare er 20 min igjen til du slutter på jobb og vist med deg selv at de 20 min er det samme som et hav av evighet? Eller har du kanskje stått og venta på bussen et sted å vist at det bare er 5 min til den kommer, men at det likevel føles som om du kommer til å råtne i mellomtiden?

Poenget mitt er at man gjerne syns at tiden sluntrer sakte forbi og stirrer dumt på deg uten at det er mulig å få skyntet den av gårde, mens det er andre tilfeller hvor tiden løper av gårde som om fanden sjøl var hæla på’n.

Jeg syns det likner på en slags bølge, eller å ferdes i ulendt terreng. Når tiden går sakte så bruker den en lang omvei opp bakke og ned bakke igjen, mens når den bruker kort tid tar den rakaste vegen. Ikke noe opp og ned han bare pløyer rett gjennom.

Tiden må egentlig være en skikkelig sadistisk jævel. Hun driver å ser etter om du koser deg eller om du kjeder deg. Hvis du tilfeldigvis ikke har noe å gjøre så sørger han for å gå en skikkelig omvei, men driver du med noe som er gøy eller koselig velger hun å løpe av gårde som en olja lyn ( så fort at han får Speedy Gonzales til å se ut som bare gamle, gode, normale Gonzales).

Jeg tror hun driver å gjør det med vilje. Tiden er rett og slett en skikkelig hard negl. Hvorfor kan han ikke være litt kul når man har det gøy slik at man slipper å haste av gårde når man akkurat har satt seg ned? Er det ikke mulig å kanskje bli litt mer empatisk?

En mulighet er jo selvfølgelig at tiden vet at hun ikke har tid til å stå å se på all moroa folk har, for da ville han kommet for seint. Hun er kanskje en meget hyggelig og snill udødelig ting som bare har alt for mye å gjøre? En annen mulighet er at han, som den tidløse skapningen hun er, ikke har kapasitet til oss små vesener vi som kun lever i underkant av 100 år, kun et øyeblikk i universets historie. Kanskje han anser oss for å være små og uetydelige og derfor ikke bryr seg om oss? Men hvorfor driver hun da og tuller med tiden vår? Er det ikke litt merkelig at han på den ene siden mener at vi er ubetydelige, mens hun på den andre siden går ut av sin vei for å forverre livene våre?

Det som selvfølgelig er en tredje mulighet er at tiden ikke har noe med oss å gjøre og at det vi opplever kun er bieffekter av andre og viktigere ting. Ting som tilfeldigvis skjer akkurat samtidig med at vi har det kjedelig eller gøy. Jeg lukter en konspirasjon. Det er sikkert en svær jødisk-nazistisk-maoist konspirasjon om å ta over tiden slik vi kjenner den! Grip til våpen! Indianarane kjem!

Jeg er en Sjave i solnedgang, ha en bølgete dag.


Til Torstein: Vekkerjævel

Belgsleng

Jeg innså noe i dag. Jeg satt på forelesning og hadde om den spesielle relativitetsteori. Den spesielle relativitets teori handler om hvordan tid og rom oppfører seg når man beveger seg veldig fort. Alt er nemlig relativt bortsett fra lysfarten (300 000 km/s , ganske fort med andre ord). Det vil si at jo fortere noe reiser jo saktere går tiden for det som reiser.
Dette er jo vel og bra, men tilsynelatende meningsløst i hverdagen, inntil nå:

Når man om morran ligger å hører vekkerjævelen dundre løs på trommhinnene dine, har man en intens følelse av at tiden ikke har lusket seg et sekund videre fra da du la deg ned for å sove. Dette er jo noe man helst vil unngå. Man vi jo helst våkne opp med følelsen av at man er utvilt og slikt. Denne følelsen innbiller man seg at man får hvis man trykker på slumreknappen. Men den gang ei, etter fem min er jævelen i gang igjen du kjenner hodet ditt vibrere. Hva skal man gøre?
Jeg har svaret (altså ikke Svaret, det er den noen andre enn meg som har funnet, men hva man skal gjøre for å få mest ut av slumreknappen).

Når vekkerjævelen ringer så får man et intenst behov for å kyle den i bakken hoppe på den eller å knuse den om ikke til støv så iallefall i små, små biter. Eller kaste den ut av vinduet eller… ja du skjønner hvor jeg vil hen.
Tilsynelatende ser disse alternativene ut som voldelige, irrasjonelle utrykk for vår morgenfrustrasjon, men hvis vi kikker litt nærmere finner vi ut at ikke alle alternativene er like neandertalske.
Hvordan sove lengre om morgenene med fire enkle grep:

1. man tager en vekkerjævel (må ha slumreknapp).
2. man får den til å ringe.
3. man trykker på slumreknappen.
4. man kyler vekkerjævelen gjennom rommet så fort som mulig (og da mener jeg så fort som mulig)

(tiden for noe som beveger seg fort går treigere enn noe som står stille, dette betyr at tiden for vekkerjævelen går saktere enn den gjør for deg hvis du kaster den gjennom rommet, noe som gir deg mer tid til slumring. Hurra!)

følger man oppskriften til punkt og prikke har man litt velsignet ekstra tid til å slumre på.
Håper dette viser seg å være et nyttig bidrag til hverdagen.

Jeg er en Sjølve i solnedgang. Ha en vekkerjævelfri dag.