Sjave mot Sjølve mot…?

Belg

Jeg har innsett at navnet Sjave(Sjølve), som på telemarking betyr noe slik som seg selv eller selve, kan ha en umiskjennelig likhet med navnet til hipphoppende Tshawe fra Madcon ( iallefall når det gjelder uttale). Jeg merker at jeg ikke liker det helt. På den andre siden kan jeg jo på peke at det som dukker opp når man søker på Sjave i google, ikke har noe som helst med overnevnte Madconner å gjøre. Om ikke annet betyr det iallefall at jeg ikke risikerer å få navnelovens lange arm etter den skjøre nakken min.

Allikevel er det litt dumt at bolgen ikke engang dukker opp på første søkeside i overnevnte søk. Ja jeg vet at det dukker opp en wordpresslink på første side, og at man da lett kommer seg videre derfra, men jeg vil gjerne ha en direkte link til selve bolgen ein stad der iallefall.

Så målet er nå å kvitte meg med assosiasjonen til Madconneren, skaffe meg høyere ranking på google (uansett hvor lite sansynlig det er at jeg får til det) og å ta i bruk et nytt å bedre navn alt i ein sleng. Slik jeg har skjønt det når jeg kikker på folk som Esp, Esq og Thommmaaaac er at man bruker ordet som man vil at skal være høyt oppe i resultata ofte i en post og deretter linker vilt til gud(legg merke til liten forbokstav) og hvermann. Spørsmålet er om jeg skal velge Sjave og drite i at det likner litt på en viss hippetihopper, eller om jeg skal omdøpe meg til for eksempel Sjølve, Sølve, The, eller liknende. Jeg må innrømme at Sjølve klinger bra, det har en viss gammalnorsk lyd. En positiv side er at Sjølve ikke har noen store treff på google, noe som betyr at Sjølve er fritt vilt.

Spørsmålet er om Sjølve nå har klart å blogghore seg fram til noe som kommer til å fungere. Sjølve må bare beklage at Sjølve fyller veven med platt reklame og meningsløs kjaddring. Hvis det er noen som har et bedre navneforslag så kom gjerne med det. Sjølve er herved foreslått.

Som plaster på såret kan Sjølve vel kanskje lire av seg litt av det lasset med vitser Sjølve har hengende i beltet:

–Do you know why 8 is afraid of 7?

–no

–Because 7 8 9

Husk å lese vitesen høyt for deg selv, den ser litt merkelig ut i skrift.

og kanskje en til

G. W. Busk er død og har havnet hos St.Peter.
– Hvem er du? spurte St.Peter.
– Jeg er Georg Walker Busk, sa han.
– Da må du bevise det.sa St. Peter
– Men hvorfor må jeg bevise det? Jeg er jo den mest berømte mannen i verden.
– Alle som kommer til himmelen må bevise hvem de er. Leonardo da Vinci, Einstein, ja alle har bevist hvem de er!
– Leonardo da Vinci? Einstein? Hvem var det? sa Bush.
– Da kan du stige på. sa St. Peter

Jeg er en Sjølve i solnedgang. Ha en Sjølvstendig dag

Reklamer

Til Ragnhild: Clown Wars

Jeg liker lette sabler. Jeg liker de så godt at når noen jeg kjenner medelte at han hadde skaffa seg en Force FX kopi av Darth Vaders røde fare var det ingen kjære mor, jeg måtte av gårde for å se på den. Og for en kopi! Den lagde lyd når man tente den(den kunne tennes!) den lagde lyd når den slukktes, den lagde lyd når den ble svingt, den lagde lyd når den treff saker og ting. Kort sagt den var det jeg hadde ventet på siden jeg første gang på barneskolen så de gode gamle filmene om Luke og hans farskaps problemer.

Klimakset kom da jeg en stund senere kom over min kamerat og ei annen som begge hadde tatt med seg sablene sine til et sosialt evenemang. Dette resulterte selvfølgelig i litt duelering noe som sparket den lille laiv-spilleren i meg opp i orgasmiske utbrudd. Lys som flimrer i øynene lyder av lette sabler som slås mot hverandre, kort sagt det var en opplevelse av de skjeldne.

Hvis du har lest så langt antar jeg at du har trukket følgende konklusjon:
Sjave liker star wars, men kanskje spesielt lette sabler.

Vel det stemmer nok, og jeg er faktisk en av de som syns de nye star wars filmene ikke er så ille, ja selvfølgelig er de ingenting mot de gamle gode, men de har underholdningsverdi og fantastiske dueller.
Dette innebærer at jeg sluker (nesten)alt som har jedier i seg. Noe som betyr at jeg liker clone wars serien de sendte på cartoonnetwork for en tid tilbake og syns det er festlig med star wars bøker om da Luke er blitt far og gifta seg med Mara Jade. Jeg er altså (nesten)altetende når det gjelder star wars.

Derfor tenkte jeg meg på kino for å se den nye clown wars filmen. Den animerte vet du den som har med seg en ganske kul dark jedi ved navn Ventress. Denne filmen hadde potensialet man ikke nødvendigvis har i ekte film, spektakulære kraftkrefter(forcepowers), vanvittige lyssabeldueller og liknende.

Så jeg spaserte med en lett optimistisk gynge inn i kinosalen og satte meg ned. Jeg hadde selvfølgelig sørget for at det var den engelske versjonen som skulle til å sprute ut på lerretet.

Og filmen er i gang.

Ca. Etter 10 min:

–Alle filmer er jo litt treige i starten.(veldig spent)

Ca. Etter 20 min:

–Like før det braker løs nå.(veldig spent(med kanskje en liten anelse tvil langt der inne et sted(ganske langt inne)))

Ca. Etter 40 min:

–Ahh, kom igjen! Gi meg litt lettsabelkamp i alle fall! (begynner å innse at det kan være anmelderne hadde rett)

Ca. Etter 1t:

–Zzzzz, huh? ah, ikke no gøy nå heller nei, zzzzzZZ

resten av filmen:

–Zzzz, huh? Ah, urk, hvorfor er jeg her, jeg kunne jo ha vasket kjøkkenet mitt i stedet.

I noe tilfeller går filmen glatt forbi dårlig, men morsom og falt ned i den dype og mørke dal av filmer som er dårlig dårlige, jfr. Gladiator Cop.

Jeg veit hva du kommer til å si, men tror du ikke jeg har det ille nok, uten at du kommer her med ditt: hva var det jeg sa, Ragnhild?  Hva kan jeg si? Du hadde rett, jeg lover å ikke høre på deg neste gang og.

Jeg er en Sjave i solnedgang, ha en lyssabelrik dag.

Prøv den nye Belg Pluss, den er enda bedre!

belg om tid

belg om hvisking

belg om vanskelige ord

beklagelser

Jeg må bare beklage. Jeg har lovet belger og jeg har ikke innfridd. Det eneste jeg har å si i mitt forsvar er at mikriphønen min er nedgravd i en kasse et eller annet sted og den vil ikke komme ut derfra. Jeg får bare beklage nok en gang og bedyre at jeg skal rette på feilgrepet i nærmeste framtid.

Jeg er en Sjave uten solnedgang.

Til Torstein: Vanskelige ord med sukker på

Belg

Vanskelige ord er noe som jeg er ganske vant med. Som universitetstudent er det merkelig hvor mange fremmedord man får inn i språket sitt. Det fosser inn, divergens, postulater og bærekraftig utvikling. Er dette et problem?

Man vil jo gjerne at folk forstår hva en snakker om, men man vil jo også kunne uttrykke seg presist. Det er jo faktisk en reell(faktisk(ekte))) forskjell mellom tilfeldig og arbitrært, men er den så stor at det er noe vits i å skille?
Hvis en politiker snakker om at vi må ta stilling til konsumfordelen ved å ta beslutninger i veidirektoratets umiddelbare omgangskrets, er det i det hele tatt noen som virkelig forstår hva vedkommende babbler om? Og enda viktigere, hvis ikke, bør de kunne det? altså bør de kunne forstå hva det snakkes om?

Er det slik at det å kunne lingoen(språk spesisifik til en bransje eller miljø) er en test på om vi er verdige til å delta på i feltet vi prøver å delta i? (alla, hemmelige selskaper med hemmelige språk, der i hvis man forstår hva som står, er man automatisk verdig til å lese det)

Vel, vi kan vel si at hvis man skal drive med matematikk, eller sosiologi og man ikke vet hva determinant, eller [icert sociology-phrase here] er så er det jo litt stusselig, men trenger folk som studerer sosiologi å vite hva en determinant er og omvendt? Jeg sier selvfølgelig ja fordi det er kult å kunne masse spesifikke ord for ting, men jeg er ikke så sikker på om det er fordelaktig(en fordel) for en bryggesjauer å bruke masse tankekraft på å kunne forskjellen på integrasjon og derivasjon når man antagelig ikke har kunnet derivere noe i sitt liv.

Det er vel ganske innlysende at man ikke trenger å kunne navnet på obskure(sære) informatiske eller psykologiske tilstander i dagliglivet, men er det slik at man bør ha studert statsvitenskap, miljø- og biovitenskap, økonomi, biologi, fysikk, sosiologi, diplomati osv. For å kunne, la oss si, stemme?

Det er jo ganske åpenbart at de folka som står på talerstolen på stortinget og heller retorikk ned i ørene på tilhørerne, regner med at folk forstår dem, selv om de bruker ord som bare de som har studert denne spesielle grenen av økonomi har forutsetninger for å forstå.

Vil vi ha folk som snakker lavt(på vårt nivå) til oss slik at vi kan forstå dem, eller er det en meritt(ideal(mål)) for politikere at de snakker om ting vi ikke forstår?

Jeg kan forstå at folk som bruker ord som jeg ikke vet hva betyr kan virke som at de har peiling, men jeg har støtt på massevis av folk som bruker fremmedord i bøtter og spann uten at de veit hva det de sier betyr.
I en diskusjon blant fagfolk er det greit å kunne utveksle fremmedord, grunnen til det er jo gjerne at man vil spare tid. Hvis jeg skulle ha snakka om elektromagnetisme med en annen som har peiling på den slags, vil jeg jo gjerne bruke ord som punktladning og feltlinjer i stedet for å si en ladning som er like stor som en ball av denne størrelsen, men som ikke har en reel utstrekning, eller de linjene som man kan studere når man betrakter et elektrisk felt.

De er jo ganske lange og tørre forklaringer som man kort kan oppsummere ved å bruke et kort og greit fremmedord. Skal jeg derimot snakke til noen som ikke kan elektromagnetisme så vil jeg jo prøve å gjøre konseptet forståelig uten å bruke ord som er fag spesifikke.

Jeg mener jo selvfølgelig at verden ville blitt et bedre sted dersom folk hadde studert litt mer vitenskap og filosofi og at man bør ha lest litt biologi, fysikk og Hume for å kunne stemme, og kanskje litt økonomi og jus i tillegg for å være på den sikre siden.

På den andre siden er det jo blitt sagt at hvis valgdeltagelsen er 100% vil landet gå til helvete, så jeg veit ikke helt jeg.

Jeg er en Sjave i solnedgang, ha en pitoresk og divergensfri dag.

Til Veslemøy: Hvisking

Belgsleng

Hvisking er en interessant greie. Man må fra tid til annen snakke stille et sted hvor man ikke vil eller bør forstyrre noen. Man bringer fram hvisketøyet sitt og setter i gang med å formidle det man ville få sagt. Men det har seg jo sånn at når man hvisker så prøver man jo å snakke stille. Det er da problemene oppstår.

Man prøver å formiddle, for eksempel, at man ønsker ett ark til eller: At man ønsker å gå på do eller: At man ønsker å få vite hva et linjeintegral er. Problemet er at vedkommende du snakker til/med hører ingenting, enten fordi du snakker fantastisk stille, eller fordi vedkommende er en dævhørt gammal dame! Begge tilfeller enkeltvis eller begge to samtidig har en tendens til å få sammtalen til å høres slik ut:

1. kan jeg gå på do? (hviskende)

2. hva? (også hviskende)

1. kan jeg gå på do? (litt høyere, men fortsatt hviskende).

2. hva sier du? (også litt høyere, men fortsatt hviskende)

1. kan jeg gå på do? (enda litt høyere)

2. kan du hva? (også enda litt høyere)

1. jeg må på do, kan jeg gå? (vanlig stemme)

2. ah, ja selvfølgelig (også vanlig stemme)

Man har da sørget for å forstyrre forsammligen i så stor grad som mulig før man fikk budskapet sitt gjennom. Wopdidu! komunikasjon er en god ting!

Jeg er glad det er lenge til eksamen.

Jeg er en Sjølve i solnedgang! Ha en hviskfri dag.

Til Torstein: Jeg har en idé om tid

Belgsleng

Jeg har en teori om tid. Den er ikke basert på noe vitenskapelig grunnlag overhode, så ikke be meg om å trekke fram uransakelige bevis for mitt syn, nå har jeg Sjølve-får-nye-ideer-hatten på meg.

Har du noen gang sett på klokka når det bare er 20 min igjen til du slutter på jobb og vist med deg selv at de 20 min er det samme som et hav av evighet? Eller har du kanskje stått og venta på bussen et sted å vist at det bare er 5 min til den kommer, men at det likevel føles som om du kommer til å råtne i mellomtiden?

Poenget mitt er at man gjerne syns at tiden sluntrer sakte forbi og stirrer dumt på deg uten at det er mulig å få skyntet den av gårde, mens det er andre tilfeller hvor tiden løper av gårde som om fanden sjøl var hæla på’n.

Jeg syns det likner på en slags bølge, eller å ferdes i ulendt terreng. Når tiden går sakte så bruker den en lang omvei opp bakke og ned bakke igjen, mens når den bruker kort tid tar den rakaste vegen. Ikke noe opp og ned han bare pløyer rett gjennom.

Tiden må egentlig være en skikkelig sadistisk jævel. Hun driver å ser etter om du koser deg eller om du kjeder deg. Hvis du tilfeldigvis ikke har noe å gjøre så sørger han for å gå en skikkelig omvei, men driver du med noe som er gøy eller koselig velger hun å løpe av gårde som en olja lyn ( så fort at han får Speedy Gonzales til å se ut som bare gamle, gode, normale Gonzales).

Jeg tror hun driver å gjør det med vilje. Tiden er rett og slett en skikkelig hard negl. Hvorfor kan han ikke være litt kul når man har det gøy slik at man slipper å haste av gårde når man akkurat har satt seg ned? Er det ikke mulig å kanskje bli litt mer empatisk?

En mulighet er jo selvfølgelig at tiden vet at hun ikke har tid til å stå å se på all moroa folk har, for da ville han kommet for seint. Hun er kanskje en meget hyggelig og snill udødelig ting som bare har alt for mye å gjøre? En annen mulighet er at han, som den tidløse skapningen hun er, ikke har kapasitet til oss små vesener vi som kun lever i underkant av 100 år, kun et øyeblikk i universets historie. Kanskje han anser oss for å være små og uetydelige og derfor ikke bryr seg om oss? Men hvorfor driver hun da og tuller med tiden vår? Er det ikke litt merkelig at han på den ene siden mener at vi er ubetydelige, mens hun på den andre siden går ut av sin vei for å forverre livene våre?

Det som selvfølgelig er en tredje mulighet er at tiden ikke har noe med oss å gjøre og at det vi opplever kun er bieffekter av andre og viktigere ting. Ting som tilfeldigvis skjer akkurat samtidig med at vi har det kjedelig eller gøy. Jeg lukter en konspirasjon. Det er sikkert en svær jødisk-nazistisk-maoist konspirasjon om å ta over tiden slik vi kjenner den! Grip til våpen! Indianarane kjem!

Jeg er en Sjave i solnedgang, ha en bølgete dag.