Tag Archives: belgsending

Til sprakradet: Belgsending

Da jeg var på vei til kirken i dag morres…ehh nei.

Jeg har mange ganger sittet å tatt meg selv i å tenke på språket vårt….hmm.

Det er mange ord som man bruker i dag som kommer fra engelsk…ehh godt jobba herr åpnebar.

Beiken, pøbb og kringkasting. Disse ordene er ganske gøyale. De to første, fordi de ser så rare ut (bacon og pub, ser bare mer naturlig ut), og det siste fordi det er en rasende festlig oversettelse. Hvem vil vel ha cast når man kan ha kringkasting, evt. rundfunk, men nok om det.

Språk er en morsom greie, og folk blir veldig fort veldig deffangsive når det gjelder språk. om det er snakk om -a endelser eller importord osv. jeg for min del er veldig fan av fornorsking av ord, men også av oversettelser. brukergrensesnintt for eksempel er st ord som ikke nødvendigvis fungerer. det er for komplisert, jeg klarer ikke å høre hva det betyr. Jeg kan komme med et eksempel på hva det er, men jeg må alltid tenke meg godt om før jeg husker betydningen når ordet dukker opp.

Det er en felle man lett faller i når man skal oversette utenlandske ord til norsk. Men så har vi unntak selvfølgelig. Kringkasting for eksempel. På engelsk: Broadcast, på norsk: kringkasting, er det bare meg som blir litt glad av ordet kringkasting?

Uansett, jeg bruker som oftest min, ganske fænsie, mp3spiller til det formål å høre på podcaster. Podcast er et slikt ord som man gjerne bruker direkte slik som prosessor og internet. Som vi alle vet kommer podcast fra iPod og broadcast. Altså en podcast.

Jeg som er over gjennomsnittet glad i å sponanoversette ting, satte straks i gang med å prøve å oversette det nye ordet:

IPod er jo egentlig bare en kombinasjon av jeg(I) og belg eller frøkapsel(pod). Altså en jegBelg.

Broadcast er en kombinasjon av borad som betyr vid eller bred, og cast som betyr noe slik som å hive eller kaste (cast a fishing net out over the water, evt. å mane fram eller kaste en forbannelse, to cast a spell). Altså kringkasting.

Vi har ordet pod som i belg og cast som i kasting. belgkasting er da et nærliggende alternativ, men hvis du prøver å si det høyt for deg selv merker du sikkert at det er noe galt her. Det klinger ikke riktig. Det kan ha noe med kombinasjonen gk å gjøre, men spør ikke meg.

Jeg må da finne et et ord som kan erstatte kasting. Hiv kanskje, men det har jo gjerne en litt negativ assosiasjon (jfr.HIV).

Hva med sleng, belgsleng. »jeg lasta ned den nye belgslengen til språkteigen», »jeg belgslenger om spill og film på nettet hver onsdag» .

Eller kanskje sending, belgsending. »jeg har lagd en ny belgsending», »det er en som driver å belgsender hverdagslivet sitt på hjemme sida si».

hmmm..

Jeg har fram til å hengt meg ved belgsending, men når jeg sier det så kan det hende jeg skal konvertere. Belgsleng er et morsommere ord og kan lettere formes. dette krever gjennom tenkning.

Konklusjonen er imidlertid at jeg er for å innføre et norsk ord istedenfor det engelske. Altså enten:

Belgsleng( kort ungdommelig og ganske kaldt på de fleste punkter), og

Belgsending( litt mer tradisjonellt, og har allerede blir ommtalt på nettet)

Jeg er en Sjølve i solnedgang. Ha en belgfrisk dag.

Sjave mot Sjølve mot…?

Belg

Jeg har innsett at navnet Sjave(Sjølve), som på telemarking betyr noe slik som seg selv eller selve, kan ha en umiskjennelig likhet med navnet til hipphoppende Tshawe fra Madcon ( iallefall når det gjelder uttale). Jeg merker at jeg ikke liker det helt. På den andre siden kan jeg jo på peke at det som dukker opp når man søker på Sjave i google, ikke har noe som helst med overnevnte Madconner å gjøre. Om ikke annet betyr det iallefall at jeg ikke risikerer å få navnelovens lange arm etter den skjøre nakken min.

Allikevel er det litt dumt at bolgen ikke engang dukker opp på første søkeside i overnevnte søk. Ja jeg vet at det dukker opp en wordpresslink på første side, og at man da lett kommer seg videre derfra, men jeg vil gjerne ha en direkte link til selve bolgen ein stad der iallefall.

Så målet er nå å kvitte meg med assosiasjonen til Madconneren, skaffe meg høyere ranking på google (uansett hvor lite sansynlig det er at jeg får til det) og å ta i bruk et nytt å bedre navn alt i ein sleng. Slik jeg har skjønt det når jeg kikker på folk som Esp, Esq og Thommmaaaac er at man bruker ordet som man vil at skal være høyt oppe i resultata ofte i en post og deretter linker vilt til gud(legg merke til liten forbokstav) og hvermann. Spørsmålet er om jeg skal velge Sjave og drite i at det likner litt på en viss hippetihopper, eller om jeg skal omdøpe meg til for eksempel Sjølve, Sølve, The, eller liknende. Jeg må innrømme at Sjølve klinger bra, det har en viss gammalnorsk lyd. En positiv side er at Sjølve ikke har noen store treff på google, noe som betyr at Sjølve er fritt vilt.

Spørsmålet er om Sjølve nå har klart å blogghore seg fram til noe som kommer til å fungere. Sjølve må bare beklage at Sjølve fyller veven med platt reklame og meningsløs kjaddring. Hvis det er noen som har et bedre navneforslag så kom gjerne med det. Sjølve er herved foreslått.

Som plaster på såret kan Sjølve vel kanskje lire av seg litt av det lasset med vitser Sjølve har hengende i beltet:

–Do you know why 8 is afraid of 7?

–no

–Because 7 8 9

Husk å lese vitesen høyt for deg selv, den ser litt merkelig ut i skrift.

og kanskje en til

G. W. Busk er død og har havnet hos St.Peter.
– Hvem er du? spurte St.Peter.
– Jeg er Georg Walker Busk, sa han.
– Da må du bevise det.sa St. Peter
– Men hvorfor må jeg bevise det? Jeg er jo den mest berømte mannen i verden.
– Alle som kommer til himmelen må bevise hvem de er. Leonardo da Vinci, Einstein, ja alle har bevist hvem de er!
– Leonardo da Vinci? Einstein? Hvem var det? sa Bush.
– Da kan du stige på. sa St. Peter

Jeg er en Sjølve i solnedgang. Ha en Sjølvstendig dag

Prøv den nye Belg Pluss, den er enda bedre!

belg om tid

belg om hvisking

belg om vanskelige ord

Til Torstein: Vanskelige ord med sukker på

Belg

Vanskelige ord er noe som jeg er ganske vant med. Som universitetstudent er det merkelig hvor mange fremmedord man får inn i språket sitt. Det fosser inn, divergens, postulater og bærekraftig utvikling. Er dette et problem?

Man vil jo gjerne at folk forstår hva en snakker om, men man vil jo også kunne uttrykke seg presist. Det er jo faktisk en reell(faktisk(ekte))) forskjell mellom tilfeldig og arbitrært, men er den så stor at det er noe vits i å skille?
Hvis en politiker snakker om at vi må ta stilling til konsumfordelen ved å ta beslutninger i veidirektoratets umiddelbare omgangskrets, er det i det hele tatt noen som virkelig forstår hva vedkommende babbler om? Og enda viktigere, hvis ikke, bør de kunne det? altså bør de kunne forstå hva det snakkes om?

Er det slik at det å kunne lingoen(språk spesisifik til en bransje eller miljø) er en test på om vi er verdige til å delta på i feltet vi prøver å delta i? (alla, hemmelige selskaper med hemmelige språk, der i hvis man forstår hva som står, er man automatisk verdig til å lese det)

Vel, vi kan vel si at hvis man skal drive med matematikk, eller sosiologi og man ikke vet hva determinant, eller [icert sociology-phrase here] er så er det jo litt stusselig, men trenger folk som studerer sosiologi å vite hva en determinant er og omvendt? Jeg sier selvfølgelig ja fordi det er kult å kunne masse spesifikke ord for ting, men jeg er ikke så sikker på om det er fordelaktig(en fordel) for en bryggesjauer å bruke masse tankekraft på å kunne forskjellen på integrasjon og derivasjon når man antagelig ikke har kunnet derivere noe i sitt liv.

Det er vel ganske innlysende at man ikke trenger å kunne navnet på obskure(sære) informatiske eller psykologiske tilstander i dagliglivet, men er det slik at man bør ha studert statsvitenskap, miljø- og biovitenskap, økonomi, biologi, fysikk, sosiologi, diplomati osv. For å kunne, la oss si, stemme?

Det er jo ganske åpenbart at de folka som står på talerstolen på stortinget og heller retorikk ned i ørene på tilhørerne, regner med at folk forstår dem, selv om de bruker ord som bare de som har studert denne spesielle grenen av økonomi har forutsetninger for å forstå.

Vil vi ha folk som snakker lavt(på vårt nivå) til oss slik at vi kan forstå dem, eller er det en meritt(ideal(mål)) for politikere at de snakker om ting vi ikke forstår?

Jeg kan forstå at folk som bruker ord som jeg ikke vet hva betyr kan virke som at de har peiling, men jeg har støtt på massevis av folk som bruker fremmedord i bøtter og spann uten at de veit hva det de sier betyr.
I en diskusjon blant fagfolk er det greit å kunne utveksle fremmedord, grunnen til det er jo gjerne at man vil spare tid. Hvis jeg skulle ha snakka om elektromagnetisme med en annen som har peiling på den slags, vil jeg jo gjerne bruke ord som punktladning og feltlinjer i stedet for å si en ladning som er like stor som en ball av denne størrelsen, men som ikke har en reel utstrekning, eller de linjene som man kan studere når man betrakter et elektrisk felt.

De er jo ganske lange og tørre forklaringer som man kort kan oppsummere ved å bruke et kort og greit fremmedord. Skal jeg derimot snakke til noen som ikke kan elektromagnetisme så vil jeg jo prøve å gjøre konseptet forståelig uten å bruke ord som er fag spesifikke.

Jeg mener jo selvfølgelig at verden ville blitt et bedre sted dersom folk hadde studert litt mer vitenskap og filosofi og at man bør ha lest litt biologi, fysikk og Hume for å kunne stemme, og kanskje litt økonomi og jus i tillegg for å være på den sikre siden.

På den andre siden er det jo blitt sagt at hvis valgdeltagelsen er 100% vil landet gå til helvete, så jeg veit ikke helt jeg.

Jeg er en Sjave i solnedgang, ha en pitoresk og divergensfri dag.

Til Veslemøy: Hvisking

Belgsleng

Hvisking er en interessant greie. Man må fra tid til annen snakke stille et sted hvor man ikke vil eller bør forstyrre noen. Man bringer fram hvisketøyet sitt og setter i gang med å formidle det man ville få sagt. Men det har seg jo sånn at når man hvisker så prøver man jo å snakke stille. Det er da problemene oppstår.

Man prøver å formiddle, for eksempel, at man ønsker ett ark til eller: At man ønsker å gå på do eller: At man ønsker å få vite hva et linjeintegral er. Problemet er at vedkommende du snakker til/med hører ingenting, enten fordi du snakker fantastisk stille, eller fordi vedkommende er en dævhørt gammal dame! Begge tilfeller enkeltvis eller begge to samtidig har en tendens til å få sammtalen til å høres slik ut:

1. kan jeg gå på do? (hviskende)

2. hva? (også hviskende)

1. kan jeg gå på do? (litt høyere, men fortsatt hviskende).

2. hva sier du? (også litt høyere, men fortsatt hviskende)

1. kan jeg gå på do? (enda litt høyere)

2. kan du hva? (også enda litt høyere)

1. jeg må på do, kan jeg gå? (vanlig stemme)

2. ah, ja selvfølgelig (også vanlig stemme)

Man har da sørget for å forstyrre forsammligen i så stor grad som mulig før man fikk budskapet sitt gjennom. Wopdidu! komunikasjon er en god ting!

Jeg er glad det er lenge til eksamen.

Jeg er en Sjølve i solnedgang! Ha en hviskfri dag.

Til David: Aroganse eller nysgjerrighet?

Belgsleng

Jeg liker å diskutere. Jeg liker å finne ut hva folk mener. En av grunnene til det er at jeg liker å finne ut om de meningene jeg har gjenspeiles i folk rundt meg. Jeg liker å høre hva folk begrunner sine meninger med. Så det kan hende at du ofte finner meg i situasjoner hvor jeg kommer med noe som: hva mener du om…, hva syns du om…

Jeg liker å finne ut om mitt verdensbilde passer med ditt. Og nå er vi selvfølgelig ved kjernen. Hvis du har lest så langt så legger du kanskje merke til at jeg bruker mye jeg. Jeg, jeg, jeg, jeg, jeg. Jeg liker å finne ut om folk likner på meg. I og med at jeg er den viktigste personen i mitt univers er jo det ikke så rart.

Stemmer det jeg mener om homofili med det du mener? Stemmer det jeg mener om økonomi med det du mener? vitenskap, religion, filosofi osv. Jeg finner ut hvor mange som er uenige med det jeg syns er innlysende.

Det merkelige er selvfølgelig at folk mener helt motsatte ting av det jeg gjør (på dette tidspunktet høres dette utsagnet ganske merkelig ut, men hvis du holder ut de neste 410 ordene vil jeg prøve å klargjøre det litt).

I utgangspunktet vet vi jo alle at det finnes massevis av folk på jorda og at veldig mange av de ikke har samme meninger om ting. Noen på den ene siden av denne lille ballen som svever i evigheten, mener at det er helt legitimt å tegne tegninger av profeter, mens de på den andre siden av ballen blir litt ublide av det samme (ja jeg dro fram Muhammed (Muhammad, Muhamed?) tegninga, beklager, jeg skal ikke gjøre det igjen, det var bare det første som datt ned i hue på meg). Noen mener at det er greit å selge sukkerkuler med vann på som medisin, mens noen holder seg for ørene å synger høyt hvis du så mye som prøver å si naturmedisin.

Folk mener forskjellige ting og det er noe vi alle vet og er enige om. Men la meg nå kikke litt nærmere på det.

Jeg har en mening, og jeg mener at den meninga er rett ellers ville jeg ikke jeg ikke ha hatt den. Å jeg har faktisk gode grunner til å mene det jeg mener, hvordan er det da mulig at folk har andre meninger enn det jeg har. Det burde jo være innlysende at det jeg mener er rett ikke sant? jeg mener ellers ville jeg jo ha skiftet mening.

Det finnes jo også folk som trass i at de finner ut at de ikke har rett er for redde eller for stolte til å innrømme at de tar feil, men de er jo bare navlebeskuende hengerumper som det ikke er verd å trekke inne i samtaler mellom skikkelige folk.

Man kan jo her trekke inn sånne tåpelige ting som at flere folk som har motstridende meninger kan ha rett begge to, men slikt tullball gidder jeg ikke å ta med i betraktninga. Jeg regner med at det er en ting som er rett, og som en konsekvens er da alle de andre tinga feil.

Så enten har jeg rett eller så har jeg missforstått noe. Er alle med så langt? Ikke? Ha!, tøffe kaker!

Så målet mitt er enten å finne ut om jeg har rett, altså om de meningene jeg har stemmer og at du enten er enig eller at du har missforstått, eller om jeg har missforstått noe. Noen spørsmål?

Jeg er en Sjølve i solnedgang. Ha en opplyst dag.

Til Veslemøy: fremtid og tåke

Belgsleng

For tiden driver jeg å prøver å studere meg fram til noe som muligens kanskje skal være nytting for mine framtidige foreteelser, hva nå enn de er. Jeg prøver å vasse meg gjennom massevis av formler og papir og bøker med fremragende tegninger av ting som jeg virkelig ikke forstår meg på.

Jeg klarer selvfølgelig gjøre utregninger og slikt, men en hvilken som helst fat git in a sunhat klarer jo det så lenge han har bruksanvisninga foran seg. Det som er problemet er jo selvfølgelig at jeg ikke klarer å forstå meningen med det hele (det hele er jo som alle vet livet, universet og hele smørja) hva har den deriverte av vektorproduktet til A med en virvelstorm på størrelse med USA å gjøre?

Det er jo det jeg prøver å finne ut, men før det må jeg forstå hva det er jeg driver med på papiret foran meg.

Det hele blir jo også ytterligere forverret av at hodet mitt føles som om det er dobbelt så stort og har et helt eget værtsystem. Det ville selvfølgelig ikke vært noe problem hvis det ikke hadde vært for at været oppførte seg som det gjør i britania i ”Asterix og britene”:

”Er det alltid slik tåke i britania?… Nei da bare når det ikke regner”.

Så et hode fullt av tåke og eller regn er ikke et hode som fungerer til å beregne den partiellderiverte til en funksjon så lang som ewan macgregors schwæng (i følge ryktene iallfall).

Jeg lengter etter de dagene når solen skinner og… ehh nei

Jeg venter bare på at fruen skal…ehh

Argh! Jeg gleder meg til neste onsdag når Yahtzee kommer med en ny anmeldelse. Og jeg kan sette meg ned på skolen å jobbe uten at hodet mitt krever forstøtningsstilas, lufting og vanning hvert 5te minutt, slik at jeg kan sitte å kose meg mens edder å galle tyter fram fra alle åpninger på maskinen.

Jeg er en Sjølve i solnedgang. Ha en regntørr og tåkefri dag.